Universelle verdier basert på en holistisk tilnærming
- Et filosofisk arbeid

Av

Gyda Ulrike Oddekalv

 

Vi kaller vårt tankesystem, vårt verdigrunnlag og paradigme, for holistisk, og markerer med det en utvidelse av perspektivet fra det materialistiske som dominerer dagens samfunn og den politiske arenaen. Mennesket er så mye mer, og fortjener så mye mer, enn et begrensende materialistisk verdensbilde.

​

Vi må løfte oss over rett/galt samtaler og kommunisere på en måte som er samlende og bidrar til økt forståelse av hver enkelts innsikt og virkelighetsoppfattelse. 

 

Den ensidige opptattheten av økonomisk vekst, i betydningen økt forbruk, av konkurranse om materielle goder, har ført til rovdrift på naturen og er i ferd med å ødelegge selve naturgrunnlaget for vår sivilisasjon. Vi kommer oss ikke ut av dette uføret med samme tankegang som bragte oss hit. Vi må se det større bildet, ta av oss skylappene som førte oss på ville veier.

 

Holisme (fra gresk holos, hel, fullstendig) er en filosofisk og vitenskapsteoretisk retning. Essensen ble uttrykt allerede av Aristoteles: «Helheten er mer enn summen av dens deler». Tankegangen bygger på den innsikt at du ikke kan forstå et system som f eks et menneske eller et samfunn ved å plukke det fra hverandre og studere de enkelte delene.

 

Holisme har i senere år blitt brukt i ulike sammenhenger, om alternativ medisin og Holistisk Forbund. Men ingen av disse er på den politiske arenaen, en holistisk ideologi er derfor noe annet.

 

Vår holistiske ideologi har i tillegg til et utvidet paradigme også et annet viktig element. For å forstå vår situasjon og å kunne gjøre noe med den, er vi opptatt av å heve blikket og forstå den store utviklingsprosessen vi alle inngår i. Vi har behov for et evolusjonistisk perspektiv.

 

Evolusjonisme er en filosofisk og vitenskapelig skole som bygger på oppfatningen om at det finner sted en kontinuerlig utvikling fra det enkle til det mer sammensatte. Ikke minst er det en utvikling fra det ubevisste til det mer bevisste.

 

Disse tankene var særlig populære på slutten av 1800-tallet med August Comte som pioner, Charles Darwins teori om den biologiske evolusjonen og Herbert Spenser som fulgte opp med den sosiokulturelle evolusjonen.

 

På den tiden representerte industrialiseringen det store fremskrittet. I dag ser vi at industrialiseringen er ført for langt uten å ta hensyn til planetens økologiske begrensninger. Men hovedtanken, at utviklingen har en retning fra det enkle og ubevisste til det mer sammensatte og bevisste er fortsatt en fundamental innsikt.

 

Ideologiene fra den gang, både på høyre- og venstresiden, litt forenklet sagt, hadde som formål å håndtere de samfunnsmessige konsekvensene av industrialiseringen. I dag er utfordringene vi står overfor helt andre. Vi har behov for en oppdatert ideologi. Fortsatt økonomisk vekst, i betydningen økt forbruk, er ikke lenger løsningen, det er problemet.

 

Vi trenger en ideologi som bygger på visjonen om et samfunn med trygg, stabil velstand på et balansert nivå. Veksten skal være i kvalitet, i bevissthet, harmoni, skjønnhet og kjærlighet. En ideologi der dette er både mål og middel.

 

I dag har vi tilstrekkelig innsikt i hvordan det store evolusjonære systemet fungerer til å slå fast at det bygger på tre gjensidig avhengige faktorer: Enhet, Frihet og Utvikling.

​

Enhet

 

Helhet er summen av deler, enhet er fravær av oppdeling. Planeten vår har alltid vært en enhet. Naturen i all sin mangfoldighet utgjør et globalt system. Samtidig utgjør hver enkelt biotop et system i seg selv. Vi mennesker er hver for oss et sammenhengende, selvregulerende system, en liten enhet.

 

I moderne tid har vi også sosiokulturelt vokst sammen til et globalt system. Økonomi og teknologi er blitt globalisert, men uten et tilsvarende politisk globalt styringssystem. Europa har omsider etter tusener av år med interne kriger klart å etablere et politisk fellesskap hvor de fleste land nå inngår, men FN er langt fra å fylle en slik rolle.

 

Fordi alt på denne planeten til syvende og sist inngår i en enhet, inngår de mindre enhetene alltid i de større. Trøndelag inngår i Norge, Norge inngår i Norden, Norden i Europa. Dette er et fysisk, økonomisk, sosialt og kulturelt faktum, en innsikt i hvordan systemet fungerer. Det er ikke mulig å være trønder uten å være norsk, ikke mulig å være nordisk uten å være europeer.

 

På individnivå er det viktig ikke bare å vite at det er slik, men også å oppleve enheten på alle nivåer, leve seg inn i den, identifisere seg med den. Å oppleve enheten med naturen er å føle kjærlighet til naturen. På samme måte som man kan føle enhet med sine barn, med familien, barndomshjemmet, bygda/byen og nasjonen.

 

Kjærlighet er opplevelsen av enhet. Frykt er opplevelsen av atskilthet, av mangel på hjelp og fellesskap. Mangelen på opplevelse av fellesskap fører til brutal konkurranse, til krig mellom nasjoner, til terror og til kriminalitet.

 

Vi trenger demokratiske styringssystemer som fungerer godt på alle nivåer: lokalt, nasjonalt, nordisk, europeisk, vestlig og globalt nivå. Det er avgjørende at reelle økonomisk/kulturelle enheter har et godt fungerende demokratisk styringssystem, ellers blir det de sterkestes rett.

​

Frihet

 

Reell frihet er noe mer enn fravær av tvang, den krever forståelse av de lover og lovmessigheter som gjelder. Når vi kan fly med tunge passasjerfly jorden rundt er det ikke ved å bryte tyngdeloven. Det er forståelsen av tyngdeloven og en rekke andre naturlover som gjør oss i stand til å fly. Jo mer du forstår, dess bedre grunnlag har du for å tenke selvstendige tanker og gjøre selvstendige valg. Jo høyere bevissthet, dess større frihet.

 

Reell frihet kan ikke gis i gave, den opparbeides gjennom å gjøre sine valg og lære av erfaring, gjennom bevisstgjøring av hvilke muligheter man har å velge mellom. Økt frihet gir økte muligheter for både godt og ondt, og derfor større ansvar. Alle valg har konsekvenser. Det finnes ingen frihet uten ansvar, det er en lovmessighet.

 

Vi har alle rett til å gjøre hva vi vil og på den måten gjøre våre erfaringer, men fordi alle har denne retten må den praktiseres på en måte som ikke hindrer andre i å gjøre det samme.

 

Den leksen vi nå er i ferd med å måtte lære ganske grundig, er at denne lovmessigheten ikke bare gjelder overfor andre mennesker, men alt som finnes på denne planeten. Dette ansvaret gjelder både for individer og for nasjoner. Vi har begrenset innflytelse på de valg nasjonen gjør, men vi deler dens erfaringer og har et medansvar.

 

Klimaendringer og naturkatastrofer er i ferd med å bli en tøff erfaring. Vi mennesker har gjennom hele den industrielle epoken betraktet naturen som råstoff vi fritt kunne forsyne oss av, som noe vi kan herske over og utnytte til vår fordel. Der har vi begått en stor feil som vi skal komme til å angre på. Allerede nå er hele vårt matfat fylt av mikroplast og jordbruk er vanskelig å drive mange steder i verden.

 

Økt frihet bygger på økt selvstendighet. Først og fremst av livets nødvendigheter som vann, mat og levelig temperatur. Jo høyere selvforsyningsgrad, dess mindre avhengighet av andre, dess større selvstendighet og frihet. Dette gjelder både lokalt, nasjonalt og regionalt.

 

Med ideer, forskning, kunst og teknisk innovasjon av ulike slag gjelder andre lovmessigheter enn på det fysiske og økonomiske plan. Dette er ikke begrensede goder. Har du to epler og gir bort det ene har du bare ett igjen. Men har du en idé og deler den med en annen beholder du det du gir. Her høynes nivået gjennom utveksling med andre, mellom individer og mellom institusjoner uavhengig av geografi. Når alle deler med alle, får alle mer enn de gir og beholder det de gir. Her er lovmessighetene de motsatte av på det fysiske plan.

​

Utvikling

 

Enhet, frihet og utvikling er tre aspekter ved den samme prosessen, de henger uløselig sammen. Uten enhet, ingen frihet, uten frihet ingen utvikling. Fortiden legger sterke føringer på hva som vil skje i fremtiden, men alt er ikke forutbestemt, vi har innen de grenser lovmessighetene og tidligere valg setter, frihet til å velge, i den utstrekning vi er oss bevisst mulighetene.

 

Denne friheten har likevel liten mening dersom vi ikke vet hva vi vil, dersom vi ikke har et langsiktig mål. Å bare virre rundt styrt av ytre påvirkning og indre impulser i øyeblikket, gir lite utvikling. For at friheten skal gi en villet utvikling er det ikke nok å administrere hverdagen, hverken for mannen i gata eller for statsråden.

 

Vi i de vestlige land har de siste par hundre årene oppnådd en frihet og velstand vi ikke vil miste, frihet fra tvang, fattigdom og slit. Samtidig har vi forbrutt oss grovt i forhold til enheten, til solidariteten med medmennesker og vi har vanskjøttet naturen. Materialisme og grådighet har ført oss frem til et kritisk punkt i menneskehetens historie.

 

En politisk ideologi som kan gi oss retningen gjennom de enorme utfordringene som ligger foran oss, må ta utgangspunkt i den dyrekjøpte erfaringen vi vet ligger foran oss, en dyp forståelse for den situasjonen menneskeheten har bragt seg selv inn i.

 

Det handler ikke om mindre justeringer for å kunne fortsette omtrent som før (endringer av 1. grad)

Det handler ikke om å skifte fra en energikilde til en annen. Det handler ikke om å male veksten grønn (endringer av 2. grad).

Vi må få slutt på den kvantitative veksten, fordele godene jevnere og satse på kvalitativ vekst. Men egentlig handler det om noe mer grunnleggende (endringer av 3. grad).

 

• Det handler om et nytt verdensbilde og et nytt selvbilde. Det handler om å legge bak oss den materialistiske og storindustrielle epoken.

• Det handler om å opprettholde å videreutvikle dagens sivilisasjonsnivå de stedene det klimatisk vil være mulig.

• Det handler om undergang eller overgang til et nytt sivilisasjonstrinn.

 

Dette er menneskehetens skjebnetid. Vi har klart å gjøre flere slike sivilisasjonstrinn, fra neolittisk tid til oldtid, til middelalder og til moderne tid. Vi skal kunne klare ett trinn til, og flere siden, men denne gangen er det mer kritisk enn de foregående. Det er første gang det gjelder hele planeten på en gang, utviklingen har aldri gått så raskt før og det er selve naturgrunnlaget for vår sivilisasjon som forverres dramatisk.

 

I et evolusjonsperspektiv har menneskene levd kort tid på jorden. Kollektivt står vi fortsatt frem som barnslige og grådige. Selv stilt overfor enorme miljøproblemer og teknologiske utfordringer klarer vi ikke å bli enige om nødvendige tiltak. Fortsatt, i denne situasjonen, bruker vi mer på å produsere våpen mot hverandre enn på nødvendig dyp omstilling til det vi vet kommer. Men klarer vi å komme oss gjennom denne skjebnetiden og frem til neste trinn i utviklingen, kan menneskene leve og utvikle seg i millioner av år på jorden.

 

Til det er det behov for en ny visjon vi kan samle oss om og styre mot.

 

 

-------------------------------------------------------------------

Se også:   

Gyda Ulrike Oddekalv: Vi har en visjon, www.generasjonspartiet.no

Dag Andersen: Det 5. trinn, Veien til et nytt samfunn,

Flux forlag, 2. utg. 2009