Demokrati betyr at folket har makt til å påvirke beslutninger, enten direkte eller indirekte. Tidligere skjedde dette ofte gjennom direkte demokrati, der stemmeberettigede deltok på tingmøter.

 

I dag har vi et representativt demokrati, hvor vi velger representanter hvert fjerde år. Men hvor reell er vår innflytelse resten av tiden?

​

Norge har hatt seks nasjonale folkeavstemninger: om selvstendighet og monarki i 1905, brennevinsforbud i 1919 og 1926, og EF- og EU-medlemskap i 1972 og 1994.

Stortinget bestemmer om det skal være en folkeavstemning. Grunnloven nevner ikke folkeavstemninger, så det er opp til flertallet i Stortinget. Folkeavstemninger er heller ikke bindende, noe som betyr at politikerne ikke må følge resultatet.

​

Slik trenger det ikke å være. Spessielt ikke i dag med de mulighetene som finnes. Det er en fellesfaktor for alle de politiske krisene og dårlige beslutningene som har blitt gjort de siste 20 årene og det er et svikende politisk system. Systemet vårt klarer ikke håndtere kompleksiteten i beslutninger, og det er ikke utstyrt for å være hurtig og handlekraftig. Det er heller ikke insentiver for å ta gode langtids beslutninger, heller tvert i mot. I dag premieres partiene for å drive markeds-politikk og slenge om seg med valgløfter de aldri får mulighet til å innfri på. Taperne er vanlige folk, folk som har arbeid. Hvorfor godtar vi dette?

​

Plattformen vi utvikler gir oss direkte innflytelse til både å velge ledere og avsette dem, samt fremme saker og stemme over saker. Systemet er enkelt å bruke samtidig som det er svært kraftfult og sofistikert. Det har vært viktig for oss å sikre at den som stemmer er opplyst om saken, at sikkerheten er høy og at det er klare rammer med forankring i menneskeverd, natur, kvalitet og utvikling. Utviklingen av systemet har derfor et stort fokus på kvalitet, åpenhet og sikkerhet, noe som er viktigere enn noen gang.

​

Vil du være beta-tester? Fyll ut skjema nederst på siden.

​

​